tirsdag, juni 27, 2006

Jeppjepp. Det er offisielt - jeg går i mitt tjuefemte...

Kjære alle som husket bursdagen min: Tusen takk for masse masse hyggelige hilsener. Og ekstra masse takk til søster Kari-Anne, som kom innom på jobben med sjokoladekake, og så kom innom på jobben litt senere med kaffe latte, for å smake litt mer på kaka. Det var stas. Du har jo dessuten lovt å skrive om meg i minst annenhvert innlegg på bloggen sin, så jeg ser fram til å lese mye sladder om meg selv.

Til alle dere som ikke husket bursdagen min: Jeg er glad i dere likevel, jeg.

søndag, juni 25, 2006

Eklere telefonsamtaler?

Skype lanserer ny verson - og slår et slag for flere slibrige telefonsamtaler...

lørdag, juni 24, 2006

Selflessness

Time for an English post now, I think. Warning: weird science fiction reference below.

Why do we do the things we do? I asked my self that question so many times when I was in Africa. How do we know we are the right people, in the right place, at the right time? Why am I here, now, in this place? Why did I go to Africa? What did I hope to gain? Glory? Recognition? Redemption? I see myself surrounded by children, and I am reminded of another similar tableau - Marcus Lorbeer (from the le Carré novel/Hollywood blockbuster The Constant Gardener) surrounded by his dinka friends in Southern Sudan. «He is working off his guilt in the Sudan...»

Is it guilt that motivates me? Guilt for being one of the twenty per cent that of the World's population that controls eighty per cent of its resources? Am I doing this for the people I work with, or am I just trying to redeem myself? Does our motivation really matter? Isn't the main thing that people are being helped? And what is selflessness, really?

Up comes the weird Science fiction reference. It is from my all time favourite TV series, from one of the best episodes of the entire show. The episode is entitled Comes the Inquisitor. The inquisitor is a mysterious character named Sebastian. He refers to himself at one point as «Diogenes with his lamp, looking for an honest man willing to die for all the wrong reasons.» The quote goes like this:

Sebastian: «How do you know the chosen ones? No greater love hath a man than he lay down his life for his brother. Not for millions. Not for glory, not for fame ... for one person ... in the dark, where no one will ever know ... or see.»

Would I do that? Would I be willing to die for all the wrong reasons, just to save another? When there is absolutely nothing in it for me, no one to remember what I did, no one to tell my family about my sacrifice, nothing, except the belief that what I am doing is right. Life is full of questions. I'll let you know if I find any answers. In the meantime, I'll keep asking.

CRO for mini

Vi gratulerer CRO med topplassering i 1. div., og ønsker lykke til med kvalifiseringen videre:

Child Restoration Outreach (CRO) has lifted this year’s Mbale District 1st Division soccer title after collecting 32 points. The club, formed by former street boys, will together with Industrial, Kobil, UPDF and Garage represent Mbale in the FUFA Zone 2 mini-league due next month.

New Vision, 17th June 2006

torsdag, juni 22, 2006

Barna i Afrika

En sommermorgen i Oslo. På domkirkeplassen rydder man bort flyktningeleiren. 1-0 til bortelaget ved pause. Men kampen er ennå ikke over. Samtidig markererer flyktningehjelpen at de er 60 år i år. Det markeres blant annet med en fotoutstilling på Rådhusplassen, med store, flotte bilder fra mange av de stedene Flyktningehjelpen arbeider i Afrika. Triste bilder, i svart hvitt.

Dette er egentlig ikke ment som kritikk. det er mye lidelse i Afrika. Og Flyktningehjelpen gjør en kjempeinnsats, blant annet i flyktningeleirene i Nord-Uganda, og det er viktig at verden får se disse bildene. Så blir det ikke så lett å snu ryggen til. Men jeg skulle så gjerne sett de andre bildene innimellom også. De faregeglade, med mennesker som smiler. Vårt bilde av Afrika er farget av de bildene vi ser, og altfor mange av dem er av barn med oppblåste mager og radmagre mødre med fortvilelse i blikket. Det er også en del av virkeligheten, men det er ikke hele virkeligheten.

Derfor, som en slags motvekt til dette, legger jeg ut et bilde man blir glad av å se, i farger, for å vise at det slett ikke er alle barna i Afrika som er triste hele tiden.

onsdag, juni 21, 2006


This one is not serious...

tirsdag, juni 20, 2006

Dette for å informere om at min søster nå har fått seg egen blogg. Den er å finne på kariannehoybraten.blogspot.com. Jeg forventer mye dypt fra den kanten. Hun skal til Kenya med Hald til høsten, så hun kommer også til å overta blogge-fra-Afrika-stafettpinnen.
Min søster (t.h.) og jeg

mandag, juni 19, 2006


Jeg har en bror som kan sprike med tærne...

søndag, juni 18, 2006

Many farewells

My stay at Hald is officially over. An amazing year has come to an end. Thursday we had our official closures. Friday people began leaving. Very early in the morning, a car came and brutally took away all our East African and Asian friends. Then, in the course of the morning, people trickled out in ones and twos and threes, till there were hardly any left, and then I left myself.

Dear friends. We are now scattered, all over Norway, all over the world. Some of you I'll meet again soon, for some it might take some years, some of you I'll see in Heaven. But good friends always meet again. Whenever I'm in Beograd, Kampala, Dar Es Salaam, Mbale, Bankok, Cameroon, Madagascar, Brazil, Bolivia, I'll know who to call.

I am home now. Last night I unpacked my stuff in my parents' guest room, where I'm going to stay this summer. Back where I started. End of one chapter. Beginning of a new one. I am back in the house in the forest, and it is summer. Everything is the same, and yet everything has changed.

søndag, juni 11, 2006

Jeg har i det siste mottatt klager på manglende oppdateringer på bloggen. Sannheten er nok at jeg begynner å bli for gammel for internatlivet. Jeg mener, Ligretto klokka to om natta er morsomt det, men jeg må nok snart innse at jeg ikke greier meg med fire timer søvn per natt lenger. I hvert fall ikke når man har undervisning fra ni til fire fem dager i uka. Det blodskutte øyet nedenfor er fotografert i dag morges.

fredag, juni 09, 2006

Gatestunt i Kristiansand

I dag har vi hatt gatestunt i Kristiansand, der vi har forsøkt å skape litt blest rundt Strømmestiftelsens arbeid. Vi begynte med å dele ut boller og kaffe tidlig på morgenen (Strømmestiftelsens motto er "Vi hjelper folk igang"). Så hadde vi stand i Markens gate med forskjellige aktiviteter utover dagen:

Capoeira - Brasiliansk dans/kampsport

Gratis skopuss - Bolivian style

Sykkeloppvisning ved Bike Trial Vågsbygd



Og meget, meget mer... Som man kan se av bildene, var været aldeles fortreffelig. Ser ut til at sommeren endelig har kommet til Sørlandet. Jippi!

Bilde-bonanza

Som nevnt tidligere i denne bloggen, har undertegnede en imponerende frekvens når det gjelder å miste ting, og da i særdeleshet digitalkameraer. Når det da ble annonsert at man har gått til innkjøp av nytt kamera, og det likevel ikke har dukket opp nye bilder på bloggen på en stund, har kanskje enkelte av leserne blitt en tanke bekymret for at også dette skulle ha blitt forlagt.

Men fortvil ikke! Denne gangen var det bare lader og overføringskabel som ble borte. Det har derfor ikke vært mulig å flytte bilder fra kameraet mitt, og således har det også vært litt vanskelig å legge dem ut på nettet. Men etter å ha slitt med full minnebrikke noen uker, har man endelig gått til innkjøp av nytt utstyr. Derfor kommer det nå en liten oppdatering med bilder fra Hald Internasjonale Senter denne våren:

Chapatti er populær mat i Uganda, enten alene eller som tilbehør. Her lager unge Høybråten chapatti på kjøkkenet på Hald, sammen med Jenipher fra Uganda. Legg merke til lua undertegnede har på hodet - den er blitt borte, og den er ikke min engang, så hvis noen har sett den, hadde jeg satt pris på å få beskjed... (Jada, jeg er desidert det mest distré mennesket jeg kjenner...

17. mai i Mandal. Her var vi nede i byen og så barnetoget. Joyce fra Thailand i forgrunnen. Senere på dagen gikk vi i borgertoget med fremmede flagg og andre vederstyggeligheter.

Ja, det var faktisk plass til en hel Fausto inne i dette toget. Nesten...

Fra Sør-Amerika-kvelden. Vi hadde fått beskjed om å kle oss som søramerikanere. Noen glemte å fortelle Jon at Cuba ligger i Mellom-Amerika...

Sjøsanden

Grilling i hagen...

torsdag, juni 08, 2006

Det går framover her i verden...

Den teknologiske utviklingen har rast framover mens jeg var borte. Ipoden min er plutselig ikke liten og fin lenger...
Min Ipod til venstre