Jeppjepp. Det er offisielt - jeg går i mitt tjuefemte...
Kjære alle som husket bursdagen min: Tusen takk for masse masse hyggelige hilsener. Og ekstra masse takk til søster Kari-Anne, som kom innom på jobben med sjokoladekake, og så kom innom på jobben litt senere med kaffe latte, for å smake litt mer på kaka. Det var stas. Du har jo dessuten lovt å skrive om meg i minst annenhvert innlegg på bloggen sin, så jeg ser fram til å lese mye sladder om meg selv.
Til alle dere som ikke husket bursdagen min: Jeg er glad i dere likevel, jeg.
3 Kommentarer:
Hvordan kan man glemme en slik stor dag? Storebror er jo snart halvveis til 50... Da må man sette pris på hvert år man har sammen:)
Snakkast! Lørdag kommer Karo, jeg, en tilhenger og flyttelasset mitt hjem.
Og for de av oss som ikke visste hvilken dato du har/hadde bursdag gratulerer paa etterskudd! Hadde sendt kort eller noe om jeg hadde visst det:) Og mail. Og alt godt og saann. (og forsaavidt er vi skuls etter en dag i mai da visse andre runda dag uten aa hoere noe;-) )
Elisabeth: Jeg sa jo at jeg var glad i dere likevel. Så hvis vi er skuls, så er vel du glad i meg likevel også. Det hørtes jo koselig ut. Gratulerer masse på etterskudd med en dag i mai.
Kari-Anne: Kommer du på lørdag altså? Da er det godt jeg drar på søndag. Vi sees.
Legg inn en kommentar
<< Home